Foto: Thomas Skattkjær Mortveit

     Bli bedre kjent med Devour!

Det er ikke lett å stå igjen som eneste gjenværende grunnlegger av Devour og skulle bygge opp bandet på nytt. Hvordan løste du det, og hvordan fant du fram til den nye besetningen?

Fritz Emil Apeland:

Etter alt dramaet den første gangen var jeg helt tappet for energi og hadde lite gnist til noe som helst. Men ambisjonen ble værende. Jeg lovet meg selv at jeg aldri skulle slutte – ikke en jævla dritt skulle få stoppe meg fra å drive med det jeg gjør nå.

Jeg satt helt alene en stund, omtrent det første halvåret av 2024. Sergey kom kanskje tilbake, men på grunn av uforutsette hendelser måtte han trekke seg tilbake for å være med familien. Uansett var det ikke det samme uten ham. Han er grunnen til at DEVOUR fikk den starten vi fikk. Han hadde flammen i seg – og den har han funnet tilbake til gjennom soloprosjektet sitt, KALLEVIK.

Da det kom til å finne nye medlemmer, satt jeg litt fast. Jeg hadde ikke noe nettverk, og jeg er også en person med et ekstremt dårlig sosialt batteri. Jeg er sjelden sosial mer enn en eller to dager i uka. Det eneste jeg kunne gjøre, var å prøve å starte nye band med forskjellige folk jeg kunne tenke meg å spille med – folk jeg kanskje bare hadde møtt noen få ganger i løpet av livet, men som jeg visste i hvert fall hadde vært borti et instrument før.

Etter tre-fire måneder uten hell gikk ikke det lenger. Det var vel da jeg fikk litt «Lykke» med trommisen som spiller på det nye albumet UNHOLY. Det ga nytt håp. Han hadde ekstremt mye talent og mye kunnskap, og vi hadde god tone. Det virket som vi var enige om veien videre.

Etter hvert kom Sergey tilbake igjen en periode, og vi tre begynte å øve sammen. Det fungerte ganske bra, og stemningen var god. Så kom Wojtek inn. Han hadde spilt med Sergey tidligere, i bandet ISBRE – bandet før DEVOUR. ISBRE ble til DEVOUR da jeg kom med. Instrumentalen til «Anthem» stammer fra den epoken, men utover det er det ingen direkte forbindelse.

Vi fire spilte bra sammen, og ting så lyst ut. Det eneste som manglet, var en bassist. Slik jeg forsto det, gikk Sergey inn i naborommet, der SINSID holder til, og spurte Grzegorz. Han er en av de beste bassistene jeg har vært rundt, i hvert fall. Derfra var besetningen komplett – i alle fall i en periode på 16 måneder.

Nå har Dawid Zakrewski tatt over for Tor Andre, som har forlatt bandet, og vi har foreløpig ikke en fast trommis ennå. Det kan også hende at vi må finne en erstatter til Wojtek for livespilling.

Besetningen ser slik ut i dag: Wojtek Dudo, Lead Guitars. Dawid Zakrewski Rhythm, Guitar. Grzegorz Urbański, Bass. Noone, Drums. Fritz Emil Apeland, Vocals.

Dere har fått selveste Jens Bogren med på laget. Hvordan har det vært å jobbe med ham, og hva kan vi forvente av det nye albumet UNHOLY?

Fritz Emil Apeland:

Ja, Jens kan sakene sine. Når kommunikasjonen flyter, er han en drøm å jobbe med. I disse tider har det vært vanskelig å holde deadlines og datoer, men uansett er vi ekstremt fornøyde med albumet. Det finnes ingen andre som kan få trommer til å høres så fett ut som Jens.

Når det gjelder forventninger til albumet, kan jeg ikke si så mye annet enn at det blir brutalt. Langt fra politisk korrekt – rett og slett slik et ekstremmetal-album skal være.

Når man får inn nye folk i et band, tar de også med seg sine egne ideer og uttrykk. Har den nye besetningen vært med på å forme lyden til Devour, eller har du hatt en klar plan for hvordan bandet skal låte?

Fritz Emil Apeland:

Det spørs helt på hvilke folk man får inn, og hva man kommuniserer til dem fra start.

Jeg ønsker alltid at de som er med i DEVOUR, skal komme med sine egne ideer og uttrykk – men ikke hvis det snur visjonen min 180 grader. Jeg ønsker å jobbe med folk som kan bygge videre på det jeg allerede har lagt frem, og det har fungert ganske bra så langt. Samtidig er det vanskelig, for jeg vil ikke tvinge eller kommandere folk ved å si: «Hei, hør på meg.» Alle må jo ha det fett.

Jeg har bare gitt noen pekepinner på instrumentalene når jeg ikke har følt at de passet DEVOUR-lyden. I noen tilfeller har jeg også latt det ligge. Som sagt er alle i bandet med på å bestemme. Men ja, jeg har hatt en plan og et øre for hvordan jeg ønsker at DEVOUR skal låte. Resten av gjengen har også det, siden det er de som har laget musikken – ikke jeg.

Nå som dere har signert med InVIMa Records og fått Jens Bogren med på laget, føler du at Devour endelig har fått fundamentet som trengs for å satse skikkelig videre?

Fritz Emil Apeland:

Invima har blitt gode venner, og vi holder tett kontakt. Jeg gjør også intervjuer for dem, og vi samarbeider på flere plan. De bidro med halvparten av midlene til dette albumet, og det setter vi utrolig stor pris på.

Jens har absolutt gitt oss en lyd som skiller oss ut, samtidig som vi fortsatt høres brutale ut – og det er en veldig god ting.

Det eneste som holder oss tilbake, er at vi ikke har spilt nok live den siste tiden på grunn av litt forskjellig. Men det ser lysere ut nå. Jeg vet ikke helt når det starter, men kravet mitt helt fra dag én har vært at DEVOUR skal være et liveband – ikke bare et studioprosjekt. Så vi håper å komme i gang snart.

Den eneste utfordringen akkurat nå er å finne en fast trommis, men heldigvis har vi fått tak i et geni fra Drammen som stiller opp neste år. Mer om det når alt blir annonsert.

Takk for praten!

Tusen takk til Fritz Emil Apeland for intervjuet! Jeg er ikke i tvil om at Devour snart er å se live igjen.

Det blir spennende å følge bandet videre, og jeg gleder meg til å høre UNHOLY. Albumet er litt forsinket, men bandet lover nå lansering i midten av januar eller begynnelsen av februar 2027.

Lykke til med albumslippet og veien videre!

Tekst: Stian Storm-Surnevik